21. november 2011

Norgesavn

Noen ganger får jeg ganske mye hjemlengsel. Ikke slik at jeg bare kunne tenkt å kaste meg på første fly hjem, men bare sånn at jeg savner lille Norge veldig masse. Det å dra på kafé på lørdagsmorgenen og det å gå i hvilke klær man selv vil på skolen. Spise knekkebrød og grov brødskive med leverpostei og drikke iskald norsk melk. Få blåfrosne fingre av å gå knapt en kilometer for å besøke bestevenninna mi i norsk sprengkulde.
Det å være utvekslingsstudent i Japan er ikke bare lærerrikt og interessant, men det får meg også til å innse hvor heldig jeg er og hvor bra vi har det i Norge. Ting som harry tv-serier med mamma, spontane sleepovers og spise tidlig frokost i det store huset til Tonje, med ullugger på føttene. Ha nært katastrofale kjøretimer med pappa, utallige kopper te og det å stå med førti kroner i hånda på Bunnpris med det store ultimatumet: stratos eller melkesjokolade. For ikke å glemme det å kunne klemme hele tiden, åh. Fine, fine Norge.

6 kommentarer:

Lise Venæs sa...

For ei fin sie du har laga Birgitte! No går sikkert tia fort t du kjem heim igjen! Da tru æ at æ må få hør om de katasrofale kjøretimen en gang :) Nyt de siste månedan!
Klem fra Lise

Anonym sa...

Er det slik at japanere flest er ganske "sky" for altfor mye fysisk kontakt på en måte? Liksom at overnatting hos venninner ikke er normalt og at det å gi nattaklem til foreldrene sine når man blir sånn 13-14 og oppover blir litt unormalt? :o

Birgitte sa...

Anonym: ja, det er veldig begrenset med fysisk kontakt. Det folk gjør her er å bukke, liksom. Jeg bor i en familie med vertssøsken som går på barneskolen, og her klemmer de stortsett aldri, men de er nære hverandre, bare på en annen måte. Alle søsknene mine og vertsmor kan sitte tett sammen hverandre under et pledd mens de ser tv, liksom. Det ang. overnattinger er litt forskjellig. Jeg er blitt bedd til overnatting flere ganger, men det blir liksom ikke noe av, haha. Men det er ikke vanlig å klemme her, og det å kysse kjæresten sin er ganske uvanlig det, og. Så, litt annerledes fra Norge.

anna sa...

fine, fine du. ikke leng igjen no!

Carina sa...

Åh, du skriver så fint. Kjenner meg igjen i det meste, spesielt det med at å være her får man til å innse hvor bra Norge er . Japan er supert, men skal bli godt å komme hjem igjen også.

pappa sa...

Ja, så snart du kommer hjem nå så skal vi starte med øvelseskjøring igjen for da er det ikke lang tid igjen til du blir 18. Får finne en litt større plass enn sist å starte på, så får vi ta oss ut på veien når synk av clutch, gir og brems er iorden. Gleder meg.