Ekte japansk sushi, endelig!

I kveld dro jeg og vertsfamilien min på en liten, fin sushirestaurant som heter Toriton. Der har de mawarisushi, som direkte oversatt betyr sushi som går rundt og rundt, så det foregår slik at sushien går rundt og rundt på et rullebånd, slik at folk kan forsyne seg av det de vil. Hvor mye hver porsjon koster, ser man på fargen på fatene til sushien. Mørkeblå var visst dyrest, der porsjonen kostet omtrent 35 kroner. Her er det også bilde av alt vi spiste. Jeg synes 13000 yen høres mye ut, men vi var tross alt seks skrubbsultne små mennesker.

Her har jeg da ingen bilder av sushien jeg spiste, da jeg spiste den opp før jeg rakk å ta bilde. Matvrak, herregud. Sushi med tunfisk var faktisk utrolig godt, og den likte jeg ikke i Norge! Den svære greia som vertsfar rensker, turte jeg ikke prøve, da. Noe jeg merker, er at japanere er ikke på restaurant for å sitte lenge og småprate. Her spiser vi, ler av meg som ser teit ut i det jeg spiser ål, betaler og takker for oss. Det er helt ok, men bare noe veldig annerledes fra å være på restaurant i Norge. Her også, fungerte det slik at når noen gikk inn døra, så roper først den som tar i mot oss "irrashaimase!" også roper hele kjøkkenet det samme, bare fem ganger høyere og i fem forskjellige tonefall. Utrolig gøy, og det er vanskelig å konsentrere seg om å spise når jeg ler når det skjer når og vertsmor i tillegg ler av meg. Åh!