Purikura

I dag tok jeg såkalte purikurabilder sammen med Sato, som er superkoselig og morsom. Alle utvekslingsstudenter i Japan har forklart hva purikura er, så jeg slenger meg på og gjør det samme: purikura fungerer slik at man går inn i et slags studio, tar masse bilder sammen med venninnene sine med peacetegn. Deretter blir man henvist til et lite avlukke hvor du får en skjerm hvor du redigerer bildene du har tatt. Øynene dine blir automatisk forstørret, siden det ses på som veldig søtt i Japan, og om noe er søtt er det veldig bra. Du skriver masse tull og tegner hjerter overalt på bildene dine, og etterpå får du dem skrevet ut. Dette er noe som er en selvfølge å gjøre om man henger med kompisene sine her i Japan. Helt vilt, veldig unødvendig og ganske gøy. Sato er kjempehyggelig, og hun fulgte meg helt hjem siden det ble mørkt klokken seks og etter det blir mørkt her, er det litt farlig å være skolejente ute i gatene. Nå er det helg og i morgen tidlig klokken åtte skal jeg stå opp for så å se vertsbrødrene spille baseball. Woopwoop! Egentlig hadde jeg gledet meg til å sove masse, men er det baseballkamp så er det baseballkamp.