Mat og karaoke

I dag er det benket for en viktig baseballkamp for vertsbrødrene mine, så i går dro vi ut og spiste på en tradisjonell japansk restaurant, og det var så kult at jeg ikke visste helt hva jeg skulle si. Det var skikkelig japansk - små, koselig belyste ganger, tatamimatter, lave bord, skyvedører i tre og avlukker for hver gruppe med mennesker. Jeg fikk egentlig lite bra bilder siden det var så mye mat og så lite tid. Vertsmor bestilte, og (den utrolig kjekke) kelneren kom og serverte plate for plate med forskjellig mat på etter hvert som vi spiste.

Det her var så utrolig godt, og jeg angrer meg skikkelig på at jeg spiste det til slutt - etter å ha spist så mye annet, var jeg blitt ganske mett.

Jeg har nevnt det før, og gjør det igjen: "irrashaimaseeeeeee!"("velkommen!"). Det er like gøy hver gang.

Etter å ha blitt kjempemett og trøtt fristet det egentlig å dra hjem og sove, men vi endte altså opp på et rom på et av disse harry karaokestedene her i byen. Haha! Karaoke er utrolig populært i Japan, og det er nesten slik at du finner en karaoke booth på hvert gatehjørne her. Her drar alle på karaoke - fra søte, små fangirljenter som vil synge sanger av populære Arashi til fulle businessmenn som vil nache sammen med kollegene sine. Det fungerer slik at man bestiller et rom og blir henvist dit av neiende, smilende verter. Rommet er utstyrt med en telefon slik at man kan ringe baren om man har lyst til å kjøpe snacks eller drikke, og jeg har virkelig aldri drukket så mye brus på så kort tid. Melonbrus er så utrolig godt! Så etter å egentlig kjenne at formen var litt for laber til å synge karaoke, så endte det opp med at jeg sang Justin Bieber og japansk pop sammen med vertsfar og vertssøster til sent på kveld.