I dag var det trist å ta farvel før jeg dro hjemmefra. Men det var veldig fint, og jeg tenker det går fint med tanke på det å savne de hjemme og sånt. Akkurat nå sitter jeg sammen med Emma og Carina på Gardermoen, og alt vi gjør er å spise mat og øve japansk. Jeg og Emma har sittet her siden klokken ti, men det føles ut som om tiden har gått kjempefort allerede. Vi snakker japansk sammen med russerne som sitter overfor oss, siden de ikke skjønner engelsk, så det fungerer som et fellesspråk. Vi sitter og er kjempespente, og tenker at nå reiser vi, faktisk. Oj!