Jeg var nettopp en tur på skolen og holdt en aldri så liten tale foran 300 japanske jenter. Jeg var kjempenervøs, men vertsmor er så god og sier at alt går helt fint. Alle gapte og ropte når jeg viste frem et bilde av nordlyset. Etterpå gikk alle til klasserommene sine, mens andre gikk i gangene. Jeg gikk med læreren min, også kom det masse jenter og vinket med begge hendene og sa "harro" og "konnichiwa" og smilte masse. Ei jente kom helt opp i ansiktet mitt og ropte høyt "MEAÅOH!", noe hun gjentok flere ganger. Jeg skjønte ingen verdens ting, så jeg smilte bare og ristet på hodet. Hun så helt forskrekket ut, og etter hvert fant jeg ut at det hun sa var "me ao" (blå øyne!). Etterpå bablet hun i vei med venninnen sin som prøvde å roe henne ned. Mange nærmest roper "kawaii" etter meg i gangene. Kjempeskummelt og kjempegøy. Livet som gaijin (utlending), altså. Folk med blå øyne er nok ikke noe man ser hver dag her i Japan.
Dette er klassen min, klasse B 2-4. Alle er kjempesøte og de fleste har med seg mobiltelefonen på klasserommet, noe som ikke er lov her på skolen.
Etter skoletid dro jeg og vertsmor til tidenes søteste konditori og handlet kake for å feire. Woop!
6 kommentarer:
Hurra for Birgitte med blå øyne!
Hilsen tante Ellinor med brune øyne
Hei , er så inderlig glad for at du trives og tar deg godt til rette. Hurra for vertsmor som tar deg med rundt og er med på "språkopplæringen"
mamma
Ååå, det høres så morsomt ut! Vi har en utvekslingsstudent i klassen nå. Han er fra Mexico, men snakker litt Engelsk. Det er veldig spennende.
å så søte alle sammen var!!! morsomt og spennende å følge med, jeg håper du får et supert år hihi
kawaii og harro? : )
Så søt uniformen din er!! Skolen min hadde ingen skjørt som passet til meg, så den må jeg kjøpe selv, huhu.
Legg inn en kommentar