Fremme hos vertsfamilien!

Wow! Min egen pc! Med internett! Ikke det at det var feil å bruke vertsfamiliens iMac 27"....men nå har jeg min egen pc og kan skrive så mange æ'er, ø'er og å'er som jeg bare vil. Dette vil bli et litt stort innlegg siden jeg kom til vertsfamilien for tre dager siden.

Siste gang jeg fikk snakket norsk. Håper dere får det superdupert i Tokyo!

Gruppelederne våre skrev personlige lapper til oss. Jeg kommer til å savne de kjempemasse. Åååååh!

Tokyo Tower

Flyet jeg og Joseph dessverre ikke tok. (hei mamma og pappa jeg prøvde å ringe dere fra en telefonautomat på flyplassen, men japansken min strakk ikke frem, så jeg rakk det ikke før flyet gikk, sorry)

Skoleuniform. Selv synes jeg at skjørtet er litt for langt, men det er ok. Skolen min er veldig streng på hvordan uniformen er, og hvordan håret må være oppsatt.

På mandag tok jeg flyet fra Haneda (Tokyo) til Memanbetsu Kuukou (Abashiri) sammen med Joseph. Vi er de som bor lengst nord, så vi er bare to stykker. Vi gikk av flyet og var kjempenervøse, og da vi hadde hentet bagasjen, så vi noen som stod med AFS-skilt og smilte mase. De hadde også laget plakater hvor det sto 'Welcome Birgitte', med en tegning som skulle forestille meg. Åh! Søte! Og på bilturen hjem gjorde jeg så godt jeg kunne med å prate japansk, men jeg hadde jernteppe og glemte masse ord og sånt. Haha. Vertsmor er skikkelig koselig og snill, og ikke veldig streng. Vi kan prate kjempelenge om småting, helt til språket kommer inn og setter en liten stopper. Jeg har tilsynelatende lov til det aller meste, men jeg bør komme hjem etter skoletid og bunkasai (skoleklubb), ikke spise på rommet og gjøre leksene mine. Hihi. Vertsbrødrene mine er så søte og sjenerte. På kvelden samme dag kom de inn på rommet mitt og spurte om de skulle slå av lyset, også sa de god natt og gikk. De lever for yakyuu (baseball) og har tidenes største baseballmangasamling (edit: fant nettopp ut at det var vertsfar sin manga. haha).

Jeg har det veldig fint, og jeg har hatt rolige dager hjemme sammen med vertsmor siden de andre er på skole eller jobb. Jeg sitter ved frokostbordet om morgenen og snakker med vertsmor, og hun elsker japansk popmusikk, så det har vi stående på i bakgrunnen, og vi har hver vår ordbok liggende klar om vi skulle få problemer. Og jeg har tidenes beste døgnrytme siden jeg er så trøtt og sovner med en gang jeg legger hodet på puten klokken ti om kvelden. I morgen er første dag på skolen, jeg er kjempenervøs. Men det skal bli godt å endelig få rutiner igjen. 

Japansk tv. Alt er veldig... litt useriøst? Kjempemasse tullereklamer der damer ser ut til å være i lykkerus av å være i midten av et digert kusuriya (drug store). Når det gjelder nyheter, og det er om en alvorlig sak, så er det noen ganger at det er litt feil valg av bakgrunnsmusikk; livlig musikk fra AKB48. Og det er alltid Gaddafi, alltid Libya. Og de lager tv-program av ALT. I dag tidlig så jeg et seriøst program der de pratet om prisene på salgsvarer på en flyplass i Sapporo. Haha.

Likevel er det alltid koselig når jeg møter nye japanere, for de fleste av dem sier alltid nihongo jouzu (good japanese), selv om det ikke er mange ordene jeg sier. 

Nå må jeg sove, siden jeg alltid er stuptrøtt. Hejdå!