AFS Welcome Party

Meg og vertsbror. Jeg synes allerede at baseball er drittkult.

Dette er myggstikkplaster. Har du det på, er det umulig å pirke. Lurt!

Deretter var det velkomstparty for meg og Joseph her i Kitami. Jeg holdt verdens dårligste jikoshoukai og var den eneste som spiste av pizzaen. What a waste.

Enkelte japanske jenter kler seg så utrolig søtt. Hun i midten mener jeg at heter Koifumi, og var leder på campen i Tokyo. Hun er på et tidligere bilde hvor hun var ikledd yukata!

Først fikk vi mobiltelefon av AFS, som en ekstra sikkerhet under oppholdet her i Japan. Etter en haug med taler fra både utvekslingsstudenter, liaison persons, foreldre og tidligere vertsfamilier, spiste vi masse mat og kaker. Deretter ble jeg kjent med Mizuko og Kanna! De var kjempekoselige å snakke med, og de går på samme skole som meg, bare i første og tredje klasse. Så nå har jeg både e-mailadresse og nummer. (I Japan  bruker de e-mailadresser til å sende meldinger med. Vi fra AFS har fått et pussig abonnement hvor om du har over 300 yen [approx. 25 kr] igjen på kortet, kan du sende ubegrenset med meldinger. Dumt at abonnementet bare fungerer i Japan!)

Joseph, meg og en som jeg tror (herregud, jeg husker ingenting av navn siden de er så søte alle sammen) heter Akihito. Han ville ta bilder av oss hele tiden. Haha.

Jeg fikk ballonger med helium i (yes!) og slapp de da jeg gikk ut sammen med vertsmor.

Og, ja - jeg savner det å klemme, siden det orientationen i Tokyo virker kjempelenge siden, da jeg klemte masse på Maria og Carina. Jeg bukker bare masse for tiden, men jeg får ledd kjempemasse sammen med vertsmor og vertsfar, spesielt når jeg lærte de hvordan man sier yan ken pon (stein, saks, papir) på norsk.