Tiden går utrolig sakte akkurat nå, den første uka i 2011 kjente nesten ut som en hel måned. Snart er det bare 70 dager til jeg reiser. Kamera og koffert er investert, forhåndsgodkjennelse er sendt inn og snart får jeg vite når jeg skal ta permisjon. Snart får jeg også forhåpentlig vite om jeg har fått vertsfamilie og hvilket område jeg er kommet i.
I dag var det språkdag på skolen, og tidligere utvekslingsstudenter fortalte om sin opplevelse. De sier mye om at det kan bli tøft, og at jeg ikke må ha for mange forventninger og være åpent til alt, og sånt. Også at de aldri angret på å ta sjansen til å være ute et år. Jeg må tenke at jeg har Japan i elleve måneder, Norge har jeg hatt i snart sytten år. Jeg er utrolig nervøs og spent på samme tid, og vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg.